Familie

Psykisk syke har også familie. Ektefelle, barn en far og en mor, søsken. Når det "kommer ei kule" er det ikke lett å være pårørende.
Det er ikke lett å se en du er glad i forsvinne forran øynene dine. Min eksmann er den personen i mitt liv som har stått i de tøffeste
takene. Min eksmann har stor interesse for bil. Med en gang han hører en mystisk lyd fra motoren eller oppdager en ripe i lakken,
settes bilen straks inn på merkeverksted. Dersom ikke lyden forsvinner og bilen blir omlakkert klager og forhandler han til han får det
som han vil. Fordi min eksmann har så god greie på bil, får han det alltid som han vil med bilen. Når jeg ble syk brukte han litt av den
samme metoden på meg også, han leverte meg på det vi trodde var et merkeverksted. En skulle jo tro at et psykiatrisk sykehus hadde god
greie på menneskers sjel, men dette verkstedet reparete ikke, de bare dopet ned pasienten og da familien fikk meg hjem igjen var
jeg bare enda dårligere enn før. Familien min har fått veldig liten støtte. Da jeg ble psykisk syk fikk vi offentlig barnehage for første gang.
Mens jeg satt alene hjemme i sofaen tok andre seg av barna mine. Det var ingen som kom for å hjelpe meg å være mamma. De gangene jeg
var på sykehus måtte mannen min ordne opp alene. Min eksmann tok på seg rollen både som mor og som far.

Det finnes en egen forening for pårørende innen psykiatri. Du finner dem på www.lpp.no
 

Tilbake til hovedsiden