Psykose

Ikke sjelden må jeg ha behandling for mani eller psykose på sykehus. I teksten under
kan du lese hva wikipedia skriver om psykose. Dette er en beskrivelse som er gjort
på bakgrunn av observasjoner utenfra. Jeg mener det er viktig at også pasientene forteller
om sine erfaringer og sin virkelighetsoppfatning av psykose.

 

Hva er en psykose?


I møte med en person med psykose vil man ofte oppleve at de beskriver og opplever en helt annen virkelighet enn den man selv kan bekrefte. De kan beskrive å høre stemmer som ikke andre hører, og de kan ha andre sanseopplevelser som ikke virker å ha sammenheng med det andre opplever som virkelig. Noen kan også ha en opplevelse av å være forfulgt, eller kan beskrive ting som fremstår som fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen kan en psyksoe også arte seg som en opplevelse av å "miste seg selv". Ofte er personer med slike opplevelser preget av sterk uro og angst fordi opplevelsene de har i seg selv er skremmende, og fordi de blandes med inntrykk fra omgivelsene. I en psykose vil personen ofte ha lite eller ingen forståelse for at opplevelsene ikke kan verifiseres av andre. Hvis psykosen vedvarer kan også mange utvikle depresjon, og mange får store vansker med sosial interaksjon og hverdagslige aktiviteter.

Ulike psykoser


Psykoser kan arte seg svært ulikt fra person til person. Når psykosen starter, og hvordan den oppleves er avhengig av flere faktorer. Både ytre påvirkning, hvilke tanker og følelser personen har, og hvilken sårbarhet man har bl.a genetisk påvirker hvordan den oppleves.

De fleste psykosene inntrer raskt, og er kortvarige. De er ofte utløst av en svært sterk opplevelse, eller i forbindelse med inntak av rusmidler og andre stoffer som gir giftliknende virkning på sentralnervesystemet. Også ved organiske tilstander i hjernen, og ved enkelte fysiske sykdommer kan psykose utløses. Alle kan således oppleve å få en psykose, eller psykoseliknende opplevelser, dersom man utsettes for forhold som legger grunnlag for det. Ikke uvanlig er febervillelse med hallusinasjoner. Disse forsvinner normalt når feberen går ned.

Hvis en psykose vedvarer over tid vil man ofte se dette som et tegn på at personen har en mer alvorlig tilstand. Noen ganger vil man hos disse personene kunne se at de har hatt en del generelle og uklare tegn på at noe plager dem en stund før de opplevde å bli psykotiske. Dette kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over lengre tid vært opptatt av identitetsproblematikk, og hvem de er. Ofte kan man også ha sett et markert fall i funksjon i forhold til det å holde orden på hverdagen eller i det å kunne gjøre flere ting samtidig. Det er likevel mange av de som også får en lengre periode med psykotiske opplevelser som ikke har hatt slike forhåndstegn. Det er heller ikke noen av disse tegnene som kan sies å forutsi en langvarig psykoselidelse. Andre tegn på psykose kan være kraftige humørsvigninger.

 


Forestill deg at noen har et søvnmiddel i drinken din. Du sovner og vennene dine bærer deg til et fremmed hus og legger deg i en fremmed seng. Når du våkner er du sammen med en fremmed mann og tre ukjente unger ler og klapper i hendene og kaller deg mamma. Du blir ikke redd med en gang, for på en måte så skjønner du at du hører til, men du går ut av huset å begynner å lete etter ditt eget hjem. Du finner det ikke. Alle menneskene du møter oppfatter deg som en annen enn den du tror du er. Du begynner å lure på om dette er en dårlig spøk, en lek eller "smil til det skjulte kamera". Du blir mistenksom og begynner å lete etter skjulte kameraer og annet overvåkingsutstyr. Det er ingen som hjelper deg. Det er ingen som tar vare på deg. Du begynner å miste grepet om virkeligheten. Ensomheten er total. Sånn føles det å bli psykotisk.

Emosjonelt stress fører til at sansene og følelsene dine blir skjerpet. Det er de samme sansene og følelsene som steinaldermenneskene utviklet som blir skjerpet i stress situasjoner i dag. Sanser og følelser som skal gjøre deg klar til kamp eller til flukt. Men vi lever ikke i Steinalderen lenger, vi lever i et moderne samfunn hvor det ikke er aksept for hverken flukt eller angrep. Det er ikke aksept for sterke følelsesmessige reaksjoner heller.





Tilbake til startsiden